Studenters opplevelse av meningsskapende samsvar

Meningsskapende samsvar er en student-sentrert modell utviklet av pedagogen John Biggs, som hevdes å forbedre kvaliteten på læring og undervisning. Med et konstruktivistisk grunnsyn tar modellen sikte på å skape et samsvar mellom tiltenkt læringsutbytte, undervisnings- og læringsaktiviteter og vurdering. Ved hjelp av kvalitativ metode, er det i denne studien gjennomført tre fokusgruppeintervju for å svare på problemstillingen «Studenters opplevelse av meningsskapende samsvar i biologiemner ved Universitetet i Bergen». Tre obligatoriske biologiemner på bachelorutdanningen undersøkes, og disse omtales som BIO-A, BIO-B, og BIO-C. Studentenes perspektiver er viktig for å skaffe informasjon om hvordan undervisning fungerer i praksis. Gjennom kvalitativ analyse av intervjutranskript fra de tre fokusgruppeintervjuene, er de viktigste funnene knyttet til studentenes opplevelse av meningsskapende samsvar hentet ut. Studien er på emnenivå, og de presenterte resultatene er derfor knyttet til det spesifikke emnet. BIO-A-informantene mente at de fikk god innføring i hva som var tiltenkt læringsutbytte i emnet, og la vekt på at gruppearbeid som undervisnings- og læringsaktivitet bidro til å oppnå dette. Et flertall uttrykte at sluttvurderingen ikke samsvarte med tiltenkte læringsutbyttet og undervisnings- og læringsaktivitetene. BIO-B-informantene uttrykte at tiltenkt læringsutbytte i emnet var uklart, spesielt for oppgavene underveis i semesteret. De savnet større vektlegging på dette samsvaret. Under intervjuet kunne de se denne sammenhengen i større grad. Flertallet syntes det var nyttig med en vurderingsoppgave som krevde at de måtte bli kjent med læringsutbyttebeskrivelsene. BIO-C-informantene mente at undervisere burde påpeke koblingene mellom undervisnings- og læringsaktivitetene og læringsutbyttebeskrivelsene tydeligere. Det var enighet om at de opplevde at rapporter bidro til sterkere samsvar i emnet. Likevel mente de at det var skjev vektlegging av tema i undervisnings- og læringsaktivitetene i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene. De ønsket mer fokus på annet faglig innhold.Masteroppgave i biologiBIO399KMAMN-BI

Studenters opplevelse av meningsskapende samsvar

Meningsskapende samsvar er en student-sentrert modell utviklet av pedagogen John Biggs, som hevdes å forbedre kvaliteten på læring og undervisning. Med et konstruktivistisk grunnsyn tar modellen sikte på å skape et samsvar mellom tiltenkt læringsutbytte, undervisnings- og læringsaktiviteter og vurdering. Ved hjelp av kvalitativ metode, er det i denne studien gjennomført tre fokusgruppeintervju for å svare på problemstillingen «Studenters opplevelse av meningsskapende samsvar i biologiemner ved Universitetet i Bergen». Tre obligatoriske biologiemner på bachelorutdanningen undersøkes, og disse omtales som BIO-A, BIO-B, og BIO-C. Studentenes perspektiver er viktig for å skaffe informasjon om hvordan undervisning fungerer i praksis. Gjennom kvalitativ analyse av intervjutranskript fra de tre fokusgruppeintervjuene, er de viktigste funnene knyttet til studentenes opplevelse av meningsskapende samsvar hentet ut. Studien er på emnenivå, og de presenterte resultatene er derfor knyttet til det spesifikke emnet. BIO-A-informantene mente at de fikk god innføring i hva som var tiltenkt læringsutbytte i emnet, og la vekt på at gruppearbeid som undervisnings- og læringsaktivitet bidro til å oppnå dette. Et flertall uttrykte at sluttvurderingen ikke samsvarte med tiltenkte læringsutbyttet og undervisnings- og læringsaktivitetene. BIO-B-informantene uttrykte at tiltenkt læringsutbytte i emnet var uklart, spesielt for oppgavene underveis i semesteret. De savnet større vektlegging på dette samsvaret. Under intervjuet kunne de se denne sammenhengen i større grad. Flertallet syntes det var nyttig med en vurderingsoppgave som krevde at de måtte bli kjent med læringsutbyttebeskrivelsene. BIO-C-informantene mente at undervisere burde påpeke koblingene mellom undervisnings- og læringsaktivitetene og læringsutbyttebeskrivelsene tydeligere. Det var enighet om at de opplevde at rapporter bidro til sterkere samsvar i emnet. Likevel mente de at det var skjev vektlegging av tema i undervisnings- og læringsaktivitetene i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene. De ønsket mer fokus på annet faglig innhold

Hvilke muligheter har omsorgstjenestene?

Et hasteoppdrag for Helsedirektoratet der Senter for omsorgsforskning så på mulighetene for å øke kapasiteten i tjenestene dersom COVID-19 skulle kreve det. Oppsummeringene er korte analyser av muligheter og konsekvenser ved å øke kommunenes innsats uten å gå på bekostning av kommunens plikt til å gi forsvarlig helsehjelp. Forskerne mener omsorgstjenestene kan være i stand til å mobilisere, men at utfordringen er at norske kommuner er svært ulike ut fra befolkning, ressurser, antall smittede og tilgang på helsepersonell og kompetanse